Fraværet av tatere på norske landeveier er et resultat av planmessig utryddelse, hvor den norske stat har vært hovedansvarlig. Her fikk Sivertsen tilgang til 200 journaler - taterjenter som hadde blitt tvangssterilisert. Barna ble hentet av politiet, tatt ifra taterfamiliene langs landeveien og de ble plassert på barnehjem. Hele familier ble også tvangsplassert på Svanviken Arbeidskoloni på Eide, på Nordmøre. Svanviken var å regne som en «konsentrasjonsleir», hvor det reisendes folk ikke fikk utføre det de hadde mest talent for: musikk og håndarbeid. Taterfamiliene ble tvunget til å bli kristne og til å drive med jordbruksarbeid. Etter at boka kom ut skapte den voldsom oppstandelse. Den norske Kirke gikk ut med en offentlig unnskyldning og Stortinget gjorde det samme. Flere hundre tatere kunne, etter at boka kom ut, be om billighetserstatning fra den norske stat. Boka ble utgitt på Universitetsforlaget i 1996 og ble skrevet sammen med forfatter Olav Rune Bastrup. Opplaget på 2700 eksemplarer er utsolgt fordi en forretningsmann kjøpte hele 1000 bøker og sendte dem til stortingsrepresentanter og til sentrale politikere i de fleste kommuner. Forretningsmannen var bestyrtet over bokas innhold og mente det var viktig at politikere ble gjort oppmerksomme på hva som hadde foregått.
